Fantomet 80 år

Det er snart 500 år siden det første Fantomet viet sitt liv til å utrydde sjørøveri, grådighet og ondskap i alle former, og 17. februar 2016 er det 80 år siden den første stripen av Lee Falk og Ray Moore ble trykket i amerikanske aviser.

Fantomet hadde sin storhetstid i Norge på 1970- og 80-tallet, da svart/hvitt-utgaven av bladet på det meste solgte rundt 80.000 av hvert nummer. Fantomet er en forbryterbekjemper, hvis eneste «superkraft» er myten om hans udødelighet. Han vet å bruke det faktum at han er kjent som «Ånden som går» og «Mannen som ikke kan dø» over hele verden, og bruker dette, sammen med en rekke triks og rå muskelkraft, til å sette skrekk i skurkene han støter på.

Fantomet er kjent som den første tegneseriehelten som bruker en tettsittende drakt, noe som har påvirket den visuelle utformingen av amerikanske superhelter i ettertid. I Norge, Sverige, Danmark og Finland er denne drakten blå, mens den amerikanske originalfargen – som også brukes i Australia – er lilla. I andre land forekommer også rød, grønn, grå og gul drakt. Masken dekker øynene, og er svart og hvit.

Ifølge bakgrunnshistorien ble Christopher Walker skylt i land på en strand i det fiktive landet Bengal i 1536, etter å ha sett sin far bli drept av en Singh-pirat. Han og faren var på vei til Østen, men skipet deres ble angrepet av de fryktede Singh-piratene. Christopher ble funnet av bandarstammen, som tok vare på ham og pleide skadene hans. Da han var frisk nok, gikk han tilbake til stranda, og fant der liket av sin fars morder. Han lot det ligge for gribbene, og da bare skjelletet var tilbake, tok han hodeskallen til sin fars morder, og ved den sverget han en ed om at han og alle hans etterkommere skulle kjempe mot sjørøveri, ondskap og urett.

Avisstripen

Fantomet startet opp i amerikanske aviser den 17. februar 1936. De første stripene ble tegnet av Lee Falk selv, men etter kort tid overlot han tegnearbeidet til Ray Moore. Moore hadde arbeidet som assistent for Phil Davis, tegneren av Mandrake, Falks andre store tegneserie. Moore tegnet serien frem til annen verdenskrig, da han gjorde tjeneste som pilot. Moores assistent Wilson McCoy overtok, først som "ghost artist", men senere med egen byline. I 1962 tok Sy Barry over som tegner. Han tegnet Fantomet frem til 1994, da George Olesen tok over. Etter at Falk døde i 1999, tok Tony DePaul over som forfatter. Idag tegnes dagsstripen av Paul Ryan og søndagssiden av Graham Nolan.

I Norge

18. november 1939 kom Fantomet til Norge, i A-magasinet, som var Aftenpostens lørdagsbilag. Det var søndagsstripehistoriene som gikk i A-magasinet; dagsstripehistoriene kom først i 1945, i ukebladet Allers. A-magasinet trykket Fantomet fram til 1942, da magasinet gikk inn på grunn av krigens papirrasjonering. Under krigen forbød de tyske styresmaktene at man innførte nye serier fra USA, for at ikke fienden skulle støttes økonomisk. Det var imidlertid lov å trykke lagrede striper, og ved å bearbeide stripene som ble smuglet inn i landet for at de skulle se gamle ut (ved å erstatte snakkebobler med tekst under bildene), kunne Aftenposten som eneste avis trykke nyproduserte historier. Da krigen var slutt ble serien distribuert, og den kunne leses i over tretti aviser over hele landet. 

Fantomet ble også utgitt som blad i årene 1952-1954 med 21 nummere. Bladet het Fantomet men inneholdt ikke alltid Fantomet-historier. Bladene hadde også med seriene Prins Valiant, Mandrake, Rip Kirby, Blondie og Lyn Gordon.

I 1964 startet det første virkelige Fantomet-bladet opp og oppskriften var den samme som i dag: en eller to Fantomet-historier og noen tilleggserier. Serien var opprinnelig i sort/hvitt, men skiftet til farger i 1991.


KILDE: Wikipedia

Redaksjonelt, Fantomet

For deg som …